Heidi Billkvam-kurs dag 2

Stakkars, stakkars Era! Fy for en håpløs fører hun har som ikke skjønner at hun belønner feile ting!

Vi skulle begynne med fvf og det første Era gjør, er å tutle bort i et hjørne av banen og stå der og snuse … Hun overser meg totalt når jeg roper på henne og Heidi spør meg hva jeg gjør i en sånn situasjon på trening. Jeg viser hva jeg gjør som er å gå bort å hente henne. Era har da lært seg til at jeg henter henne før vi kan trene og fokuset er rundt omkring overalt og overhodet ikke på meg!

Jeg skulle da prøve å stå passiv og «vente henne ut» .  Når Era tok initiativet til å ta kontakt med meg, ble det julekveld! Noen repetisjoner med dette og jeg hadde plutselig en HELT annen hund! Jeg hadde da plutselig en hund som valgte å være med meg og ikke med alle omgivelsene rundt. Da fikk jeg også en hund som kunne følge meg uten problemer på fvf …

Runde 2 begynte på samme måte. Jeg kobler Era løs og vekk og borte i kroken var hun. Forskjellen nå var at hun reagerte på navnet sitt og kom til meg. Full julekveld! Hun prøver å stikke igjen, jeg står helt passiv, hun går ca 2 meter før hun snur og kommer bort igjen til meg! Ny julekveld!

Så da kan man jo lure på hva slags felle mange hundeeiere går i … Blir hunden passiv, blir vi som førere mer aktiv for å få i gang en aktivitet hos hunden vår. Hunden får dermed veldig mye hjelp og blir hjelpeavhengig og tar lite initiativ selv. Da får man også problemer på konkurranser hvor vi som førere er passive og ikke kan gå å «mase» på hunden vår hele veien. Hunden synes derfor at vi blir rare og ligner litt på «aliens». Stå heller å vent til hunden tar kontakt med deg lag julekveld når hunden kommer bort! Da synes hunden du blir gøy når du er passiv og dette får man igjen for i konkurranse!

En gjenganger på kurset er at vi som førere belønner hundene alt for tidlig! Vi sier på plass og i det øyeblikket hunden setter seg, klikker vi og belønner. Da belønner vi hundene for å sette seg ned og ikke for å sitte som vi gjerne vil belønne hunden for. Så nå måtte vi virkelig gå i tenkeboksen og forandre rutinene våre! Si på plass, hunden setter seg og du sier inni deg, vente, vente, vente og så kommer klikket og belønningen. På denne måten får man også strukket belønnningen.

Så var det tid for å trene innkalling. Era har en tendens til å sitte urolig og på innkomsten, hopper hun inn i meg så jeg holder på å velte … Her stilte jeg meg mer på skrå med min venstre side vekk fra hunden. Era måtte da konsentrere seg mer i innkomsten og da vi prøvde med vanlig innkomst igjen, var hoppingen minimert veldig!

På bli-momentet, skal jeg plutselig snu meg, si fin, bli, for så gå inntil henne igjen (utgangsstilling)  og lage julekveld. Et par repetisjoner med dette og Era satt og så på meg hele tiden med en helt annen holdning enn hun har hatt på lenge!

Prøvde oss også på litt avstand og her kom også problemet tydelig fram … Era reiser seg ikke pga manglende fin, dyktig jente + at jeg holder armen min oppe videre. Altså, når jeg trener, sier jeg sitt opp samtidig som armen min går opp og belønningen kommer direkte når hun setter seg opp mens armen min fremdeles er oppe. I tillegg har jeg gått på kortere avstand for å !hjelpe» henne. Jeg skriver hjelpe i gåseøyne, for det jeg har gjort er jo å lære henne til å bli avhengig av hjelp og passivisert henne. Jeg skal heller bli stående på samme avstand og gjenta kommandoen sitt opp helt til hun faktisk setter seg opp! Jeg skal så vente, vente, vente og kaste belønningen bak henne.

Jeg har lært utrolig mye disse to dagene og gleder meg til siste kursdag i morgen! Jeg reiste opp der i dag med en hund og hadde med meg en helt annen hund hjem! Eller kanskje vi kan snu litt på den og si at Era reiste opp der i dag med en fører og kom hjem med en helt annen 😉 For hunden er flink! Det er hun virkelig!!! Er ikke hennes feil at hun har en håpløs fører 😉

Nå har jeg i hvert fall fått ny giv til å trene og gleder meg til å fortsette! Skulle bare ønske at Heidi kunne vært her litt lenger enn bare i helgen! 😀

Reklame