Fredag satte Cecilie og jeg snuten mot Nesbyen og utstilling! Dalmatinerene skulle ha dommer fra USA søndagen og jeg var rimelig spent på hvordan hun dømte ettersom dalmisene ser litt mindre ut «over there». Lørdagen var det dommer fra Estland.
Vi skulle overnatte på Gol og turen over fjellet gikk fint 🙂 Vel framme på Gol, måtte jeg ha en aldri så liten halvtime på puten. Totalt utslitt! Det tar på å gå rundt å være smådårlig konstant … 😦 Så kjørte vi inn til Nesbyen og fikkmed oss BIG – valp og BIS – valp, satte opp telt og gjorde klart til helgens utstillinger.
Lørdagen kom og vi gikk bort på hotellet og spiste frokost før vi satte snuten mot Nesbyen igjen. Era skulle debutere i åpen klasse og jaggu gikk hun ikke henn og vant åpen klasse med CK!!!! Jeg trodde det ikke helt selv med en gang, men det var sant. Vi ble ikke plassert i beste tispeklasse, men jeg var strålende fornøyd alikevel! Fikk med meg en flott, flott kritikk på jenten:
Ex type, feminin bitch, whit lovely head and eyes. Corr ears and eyes. Nice neck and topline. Corr tailset and carried, well developt ribcage and corr ang. Corr spotting, coat condition could be better, well showed.
Cecilie og lille Muffe (Chihuahua), fikk excellent og ble nr 2 i sin klasse. Ikke skjønner jeg helt hvordan den som vant klassen gjorde det, for den gikk knapt på alle 4 og gjorde den det, gikk den med snuten i bakken og i tillegg var den kjempetykk!
Etter utstillingen var ferdig, kjørte vi bort igjen på «bøttekottet» vi bodde på og slappet av resten av dagen.
Søndagsmorgen var det utrolig hardt å komme seg opp gitt … Frokost på hotellet og rett i bilen etter vi hadde sjekket ut. Dalmisen hadde oppmøte kl 11, men tror ikke Era og jeg var i ringen før nærmere 13, men det var vel verdt ventetiden! Era vant åpen klasse med CK for den amerikanske dommeren! I tillegg plasserte hun seg som 2. beste tispe med CERT!!! Kritikken var ikke fult så god denne dagen og den var på hele 4 setninger, men hva gjør vel det, dommeren likte min hund!
Cecilie og Muffe fikk excellent med Ck, men ikke plassert i beste hannhund.
Turen hjemover gikk greit. Litt trøtt, men i godt humør. Vi fant ut vi skulle kjøre Hol-Aurland for å få litt forandring og det var jo riktig så artig :p Bekmørk tunnell som man ikke så NOE i som i tillegg var trang og j*****, svingete og bratt og periodevis veldig smale partier, sier vel sitt … :p
Uansett var det en utrolig huggelig og gøy tur som frister til gjentakelse neste år 🙂